ERR-BE

Post publication peer review

2011-06-05T08:43:00.000-07:00

Forskar og evolusjonsbiolog Jerry Coyne har eit innlegg på sin blogg 'Why Evolution is True' om ein mykje omtalt Science-artikkel. Kort fortalt konkluderer forfattarane (Wolf-Simon et al.) med at bakteriar frå ekstreme tilhøve i Mono Lake, California, kan erstatte fosfor med arsen.

Artikkelen har ei temmeleg interessant historie, relevant for oss som jobbar på bibliotek av heilt andre grunnar enn innhald og (eventuelle) funn:

Den har passert fagfellevurdering i Science (akseptert 8. november 2010)
Den blei storstilt lansert (temmeleg hypa) i ei pressemelding frå NASA (som finansierte prosjektet) datert 29. november. Ein pressekonferanse fann stad på den datoen artikkelen blei publisert online, 2. desember 2010
Kritikken har vore omfattande og massiv, ikkje minst i den vitskaplege delen av blogosfæren (oversikt over utviklinga i bloggpost på 'Not Exactly Rocket Science')
Science har gått til det uvanlege steg å utsetje endeleg trykketidspunkt til 3. juni (mao 6 mnd etter online-publisering) , slik at artikkelen publiserast SAMAN med kritiske (hovudsakleg metodiske) tilsvar.

Coyne set dette i samanheng med det som kallast 'Post publication peer review'. Prinsippet er ikkje nytt: den faglege diskusjonen held fram etter publisering. I ein relativt ny artikkel om effektiv lesing peikar forfattarane nettop på dette: At fagfellevurderinga og den kritiske diskusjonen avheng av den einskilde lesar:

Advice 6: Peer review continues with your reading
Even though the editors and reviewers of a journal will have tried hard to assess the work they present, pre-publication peer review is not infallible. In fact, the real peer review occurs only after publication.

Erren et al. 2009

Spørsmålet er kva som skjer før publisering. PLoS-tidsskrifta har tidlegare vore gjenstand for kritikk når det gjeld fagfellevurdering - med påstandar om at denne ikkje held same høge kvalitet som i andre, tilsvarande tidsskrift. Men PLoS har hatt ein ganske open politikk, der dei tidlegare oppga på sine sider kor mange refereear som i gjennomsnitt var inne i vurderinga av ein artikkel (gjennomsnitt i underkant av to per artikkel, sist eg sjekka). Denne opplysninga ser ut til å ha blitt borte. PLoS opnar og for ei temmeleg direkte tilbakemelding av einkvar artikkel, gjennom å gi 'metrics' (nedlastingsstatistikk, siteringsstatistikk etc) for kvar artikkel, 'related content' (dvs. søk på lelaterte artiklar i Google Scholar & PubMed, samt tilbaketråkk frå bloggar) og 'Comments', dvs kommentarar direkte på PLoS-sida. Eit eksempel på korleis dette kan fungere, er å finne for Ida-artikkelen til Jørn Hurum og hans medforfattarar, ein artikkel med klare parallellar til arsen-artikkelen. I prinsipp opnar PLoS slik for ei utvida og kontinuerleg fagfellevurdering. -Saman med alt av nye analyser, nye funn nye ekperiment som publiserast over tid og i andre kanalar, som meir eller mindre direkte tilsvar.

I andre tidsskrift kan prosessen vere mindre gjennomsiktig. På konferansen Creating Knowledge VI (sist haust) ga likevel professor Mittelmark ved HEMIL-senteret eit inblikk i publisering frå ein editors vinkel, og presenterte eit bilete av fagfellevurdering i krise. Det er rett og slett vanskeleg å få etablerte, erfarne forskarar til å ta på seg slike oppdrag. I større og større grad utførast jobben av yngre, ikkje så erfarne og beleste forskarar. Følgjeleg er opp mot halvparten av vurderingane for dårlege til at dei kan brukast. I nokon grad kuttast det i talet på fagfellar. Mittelmark nemner at han før kunne rekne med å sende ut tre brev og med det sikre tre fagfellar. No kan ein spørje 6-10 potensielle fagfellar, og likevel ikkje rekruttere meir enn 1-2.
(Mittelmark sin presentasjon skulle ligge på http://blip.tv/creating-knowledge-vi, men er for tida utilgjengeleg. UB-brukarar kan sjå innlegget på P:\Felles\VIDEO - Mittelmark)

Eit skifte frå vurdering før publisering til vurdering etter publisering representerer slik sett ei grunnleggjande endring i heile publiseringsstrukturen. Dette er ei utvikling det viktig at vi som underviser informasjonskompetanse, særleg for PhD-kandidatar, held auge med!

Felisa Wolfe-Simon et al., “A Bacterium That Can Grow by Using Arsenic Instead of Phosphorus,” Science 332, no. 6034 (June 3, 2011): 1163 -1166.

TC Erren, P. Cullen, and M Erren, “How to surf today’s information tsunami: On the craft of effective reading,” Medical hypotheses 73, no. 3 (2009): 278–279.

Firefox & RSS-feeds

2011-05-18T01:09:00.000-07:00

På heimemaskinen har eg lasta ned Firefox 4. Reint bortsett frå at layouten var endra til alt det eg ikkje likar ved IE, så la eg kjapt merke til ein ting: Den kjekke vesle RSS-knappen til høgre i adressefeltet var blitt borte. Sukk. Litt gugling ga meg ei forklaring på kva eg skulle gjere i staden (velje Bookmark-menyen og derfrå 'Subscribe to this page', to klikk i staden for eitt), og ei forklaring på kvifor den blei borte (berre 3 % av brukarane nytar knappen). På den andre sida, det er tunge brukarar.

Personleg synest eg det var sært å droppe knappen. Eg meinar, hertillands køyrer vi rundt i bilar der speedometeret (og kapasiteten) får til over 200 km/t, det doble av tilletne fartsgrenser. Om det no nokon skulle sjå det som eit generelt prinsipp å fjerne funksjonalitet dei fleste ikkje kan, treng eller vil bruke....

Jaja, då gjenstår det berre å endre eit par slides til workshop ;-)

Vitskapskompetanse?

2010-11-10T04:49:00.000-08:00

På biblioteket snakkar vi framleis om informasjons-kompetanse (Information Literacy, premie til den som gidd lese heile Wikipedia-artikkelen). I dei vitskaplege miljøa snakkast det i staden om Scientific Literacy, definert i Wikipedia som

the knowledge and understanding of scientific concepts and processes required for personal decision making, participation in civic and cultural affairs, and economic productivity

Temaet var oppe på det årlege møtet til amerikanske vitskaplege forfattarar (National Association of Science Writers), rapportert i EcoTone, bloggen til den amerikanske økolog-foreininga. Blant spørsmål som blei tatt opp var:

Should it be measured as an understanding of the scientific method or as in interest in research results? Should we focus on the public’s knowledge of specific topics, or is it more important to gauge public appetite for science in general?

Som universitetsbibliotek er vi i øyeblikket kanskje mest opptatt av å vere ein kunnskapsmessig omfordelingssentral. Vi har òg ei anna viktig rolle, jf vår strategiske plan:

Biblioteket skal videre bidra til folkeopplysning, en demokratisk samfunnsutvikling og videre- og etterutdanning ved å stille mest mulig av sine ressurser til disposisjon for allmennheten.

Og her er det, mellom englar og snåsamenn, at kunnskapen blant ålmenta om vitskap og vitskaplege metodar burde vere av interesse, òg for oss som skyflar informasjon. Men medan under halvparten av amerikanarar ifølgje denne bloggposten kan namngi ein einaste vitskapleg rollemodell, kan universiteta sin rolle vere å utstyre den enkelte med ei verktykasse til bruk for å forstå vitskapleg nytt. Når fleire får ei college-utdanning, vil fleire få høve til å møte og tolke vitskap. Iflg ein artikkel sitert i bloggposten har i USA andelen med grunnleggjande vitskapsforståing auka frå 10% til 30%. Det burde gi håp ;-)

Sånn utover det er det interessant å merke seg at deira ordskyer like gjerne kunne vore laga for biblioteksamanheng, manglar berre ein STOR 'databases'!

Nytt realfagsbibliotek - i Oslo

2010-10-12T00:40:00.000-07:00

I vår andelause venting på nytt realfagsbibliotek her i byen, kan det vere spennande å kikke på kva som skjer påden andre sida av Hardangervidda. UBtinget har i dag ein presentasjon av det nye realfagsbiblioteket ved UiO. Ta ein kikk!

Sjølv har eg vore så heldig å få ei grundig omvisning av prosjektleiar, eg har fått kikka på teikningar og fått det heile forklart. Veldig spennande tenking, synest eg. Og der borte kortar dei ned ventetida med å sette i gang nettoverførte arrangement, med Bill Bryson (som eg fekk sett laiv-overført) og Marcus de Sautoy (som eg ikkje har sett). Kanskje DET kunne vere noko for oss?

Bibliometrisk troverdighet i klimaforskningen

2010-08-10T01:04:00.000-07:00

Hvem publiserer hyppigst og hvem blir sitert hyppigst i klimaforskningen?

Anderegg, W. R. L., Prall, J. W., Harold, J., & Schneider, S. H. (2010). Expert credibility in climate change. Proceedings of the National Academy of Sciences. http://www.pnas.org/content/early/2010/06/04/1003187107.abstract

Undersøkelsen tar utgangspunkt i over 1000 forfatternavn som ble søkt opp i Google Scholar. Dette er blitt gjordt manuelt. Jeg legger meg flat, hvilken innsats for å redde jorden.
Trodde de hadde skrevet et skript for automatisk mating av søkeord og nedlasting av søkeresultat, men sånt tillater Google visst nok ikke har jeg fått vite etter korrespondanse med Anderegg.
Hard kost for skeptikerne, som nok føler seg bekreftet i sin påstand om at deres artikler avvises av redaktørene. Antar at sinnene koker. Her en snutt fra resultatene:

97–98% of the climate researchers most actively publishing in the field support the tenets of ACC outlined by the Intergovernmental Panel on Climate Change, and (ii) the relative climate expertise and scientific prominence of the researchers unconvinced of ACC are substantially below that of the convinced researchers.

Databaser i sammenlikning

2010-08-09T05:44:00.000-07:00

Vil gjøre oppmerksom på artikkelen i Scientometrics av Larsen og von Ims:

The rate of growth in scientific publication and the decline in coverage provided by Science Citation Index http://www.springerlink.com/content/2531345r116v3660/fulltext.html

Kan være nyttig å ha i bakhode at databaseinnhold forandrer seg over tid, og at ISI WoS har svakere vekstrate enn andre fagdatabaser (Chemical Abstracts, CSA Natural Science, CSA Technology, Inspec All Sources, Inspec Electrical/Electronical Engineering, Inspec Computers/Control Engineering, Inspec Manufacturing and Production Engineering, Inspec Physics, MathSciNet, and SCI).
Særlig viktig er dette når prestasjon baseres på siteringstall kunn fra ISI WoS.

Kvifor PLoS One?

2010-08-06T05:36:00.000-07:00

I eit intervju seier Craig McClain, tidlegare fagredaktør i PLoS One, dette:

My primary attraction is Open Access. I believe science should not be a privilege of the wealthy or well funded, whether it be scientists, the public, research institute, universities, or even countries. Science is not only research, but also communication of the research to the both other scientists and the public. Communication is a step of
the Scientific Method. Thus, science that is hidden behind a wall is incomplete.

Kursiv lagt til av meg.

Han peikar vidare på umiddelbar tilgang ( i motsetning til å vente på fjernlån) som grunn til å velje OA. I tillegg set han pris på at PLoS One ikkje har 'novelty' som eit kriterium i fagfellevurderinga. Dette siste har eg lurt på mange gonger. Korleis kan gjennomtesting og etterprøving vere ideal når kriteria for å faktisk få arbeidet publisert er at det er nytt? Ei av forskinga sine indre konflikter?

McClain bloggar (inklusive forskingsbloggar) forøvrig på Deep Sea News.

Heile intervjuet kan lesast her.

Kunnskapsbaserte bibliotek

2010-06-22T03:52:00.000-07:00

Ein skulle jo tru at det var temmeleg sjølvsagt. Vi forvaltar, til og med pushar litteratur, og har som mål velinformerte, velfunderte studentar og forskarar. Men er vi alltid like nøye med å basere våre eigne profesjonelle beslutningar eksisterande kunnskapsbase? Er vi informasjonskompetente i eigen praksis? Søker vi opp den litteraturen vi sjølve treng? Om brukarbehov, for eksempel? Om andre, utprøvde undervisningsopplegg? Om erfaringar med opningstider? I det heile tatt 'best practice'?

Eg er på ingen måte best i klassen, men prøver å avansere :-) For eksempel gjennom å delta i arbeidet med ein litteraturstudie rundt PhD-undervisning. I går blei eg dessutan gjort merksam på eit seminar som skulle gått i vår, men som er utsett til seint i september, "Turning Knowledge into Practice" (takk, Regina). Og akkurat i dag fekk eg ein mail om tidsskriftet 'EBLIP, 'Evidence based library and information practice', via 'Peter Alsbjers Blogg' Innhaldslistene ser varierte og interesante ut.

På tide å praktisere det vi preikar?

Akademiske nettverk

2010-04-06T01:32:00.000-07:00

For unge forskere som vil ut og fram er det viktig å bygge opp sosiale nettverk. Med Web 2.0 er det kommet en rekke interaktive verktøy (à propos blogging) som inviterer til et fagligsosialt fellesskap og bygger ned eksisterende terskeller. I hvorvidt ny fagkunnskap publiseres her først kan diskuteres, men å delta sosialt er ofte avgjørende for å etablere seg faglig.
I Researchtrends 16, et nyhetsblad fra Elsevier, listes nedenforstående forskernettverk - verdt å ta en titt på og ikke minst delta aktiv:

Academia.edu: nicknamed the “FaceBook
for scientists” and claiming to help academics
answer the question: who’s researching what?
BioMedExperts.com: an online community for
biomedical researchers which claims to analyze
the profiles of more than 1.8 million scientists.
Epernicus: founded in 2008, Epernicus claims to
be “The shortest path to people and expertise in
your scientific network”.
Laboratree: developed by Indiana University,
Laboratree is both a social-networking site for
scientists and a research-management tool.
ResearchGate: launched nearly two years ago, it
now claims to have more than 250,000 members.
ResearchPages: a project-focused site for
researchers, which has been live for a few years.
Scilink: dubbed the “LinkedIn for scientists”,
Scilink is said to have mined over 104 million
relationships from the literature, and to have
more than 40,000 users.

Vet du om flere nettverk?

Forskingblogging om forskingsjuks

2010-04-06T01:06:00.000-07:00

På bloggen Adventures in Ethics and Science bloggar Janet D. Stemwedel om vitskapleg mishald i posten What causes scientific misconduct? Fabrikering og forfalsking av data utgjorde hovuddelen av mishaldet. Men og plagiering (fokus for oss som underviser i bibliotek) utgjer ein solid bit. Kulturelle skilnader nemnast som årsak i bloggposten, men ikkje i artikkelen. I artikkelen nemnast derimot språkforskjellar. Manglande kunnskap om reglar (kva som er eller ikkje er juks) ser IKKJE ut til å vere ein faktor, så langt eg kan lese meg til. Det er interessant, vårt hovudvåpen i kampen mot plagiering er nettopp kunnskap om korrekt sitering.

Den endelege testen på effekten av kunnskap vil vere ei samanlikning av institusjonar med og utan fokus på etikk i den obligatoriske undervisninga (jf instillinga "Utdanning i akademisk redelighet - tiltak for etikk i utdanningene ved Universitetet i Bergen").

Oversikt over forskingsblogging

2010-04-06T00:24:00.000-07:00

Våre brukarar overrislast i dag jamnleg av meir og mindre relevant litteratur. Men korleis løfte fram det mest interessante, aktuelle, nyskapande? Kanskje tidvis også eldre nøkkelreferansar? Gløymte perler?

Ei kjelde er forskingsblogging, som eg har vore innom før. Men det tar tid og krefter å skaffe seg oversikt over dei kvalitetsmessig gode bloggane, og dei som treff midt i eige fagfelt. Ein av bloggarane på Sciencebase har rett og slett laga ein periodisk tabell over naturvitskaplege bloggarar, med fargekoda fagfelt.

Kva forventar studentar av oss?

2010-03-30T04:55:00.000-07:00

Som eg sit her og les om informasjonskompetanse og prøvar å setje meg inn i studentars læringsmotivasjon, dumpar ein bloggpost ned i min Google Reader, delt med meg av ei eller anna venleg sjel. Tittelen treff rett i mitt fokuspunkt:

Hm. Hva i all verden forventer en student av et universitetsbibliotek?

Svært interessant lesnad. Glimrande supplement til alt vi måtte få til av fokusgrupper og liknande. Les, så augo blir store og bloggforma.

Open Acces også for monografiar?

2010-03-05T01:48:00.000-08:00

Via IAMSLIC blei eg tipsa om ein ny open access monografi, 'From Seascapes of Extinction to Seascapes of Confidence'. Boka blir utgitt av Co-Action Publishing, som spesialiserer seg på å skreddarsy open acess-løysingar:

[...] we work to develop an international list of scholarly Open Access journals and books for a global audience.

Co-Action tilbyr fleire tidsskrift, men så langt berre to bøker. Eg synest denne løysinga er spennande. Dei legg ut Paperback-versjon for sal, og tilbyr ebok for gratis nedlasting. Sikkert ei grei løysing for dei universitets- og forskingspublikasjonane som likevel ikkje kan rekne med stort sal (og store inntekter til forfattar).

Spørsmålet er korleis vi rundt i dei tusen bibliotek skal fange opp desse ebøkene, og sørge for at dei er tilgjengelege, også gjennom våre katalogar. For større, akademiske aktørar burde vi kanskje vurdere importar? I dette tilfellet får vi berre legge den aktuelle boka inn manuelt.

E-bøker - no med vingar...

2010-03-04T03:56:00.000-08:00

Forlaget DynamicBooks presenterte nyleg ein ny modell for elektroniske lærebøker. Systemet tillet professoren / forelesaren å skreddarsy ei pensumpakke for sine studentar. Med utgangspunkt i ei eksisterande lærebok kan professoren legge til eller skrive om materiale, sette inn videoar og andre pedagogiske verkemidlar, eller legge til heimearbeid. Det ferdige produktet seljast til studentane gjennom forlaget. Forelesarar som gjer endringar, får eit lite vederlag for dette. Dette utgjer muligens ikkje så mykje per universitet per år, men potensielt litt meir om endringane er populære på andre universitet med tilsvarande kurs. I tillegg til DynamicBooks har både McGraw-Hill og Wiley ute sine versjonar av 'enhanced textbooks'.

Ideen er definitivt god. Dei færraste forelesarar finn bøker som passar akkurat til vinklinga dei vel for sine kurs. Svært mange klipper og klistrar fram ei pensumliste, og sluttproduktet inneheld gjerne nokre kapittel frå ei bok (eller fleire), nokre (fagfellevurderte?) artiklar, tidvis sjølvskrivne kompendiar. Dermed er praksisen ikkje så langt frå det DynamicBooks her legg opp til. Om DynamicBooks vil lukkast, er ei anna sak. Det avheng for eksempel av om klarer å få ei kritisk masse av tekstbøker i samlinga si. Dei tilbyr andre forlag å presentere sine tekstbøker gjennom sitt system, men får førebels lite napp der. Dessutan vil det avhenge av om dei tilbyr forelesaren eit brukarvennleg og arbeidssparande system. Ellers kan dei freistast til å snekre eit alternativt opplegg, trykte eller elektronisk.

Aller helst ville eg ha denne funksjonaliteten inn i eit nytt, moderne biblioteksystem. Med ein site-lisens på pensumbøkene vil tekstbøkene vere tilgjengelege. Endra kapittel og tillegg burde kunne ligge i våre digitale arkiv (Bora), artiklar koplast gjennom lenketenarar til våre elektroniske eller trykte behaldningar (eller kopibestilling), heimearbeid koplast gjennom Studentportalen og det burde vel vere råd å finne eit punkt å dytte inn ein skarve video? Men smidig måtte det vere, om vi skulle få nokon til å bite på. Det er definitivt vanskeleg nok å få tak i pensumlistene i dag.

Les heile artikkelen: Format War Heats Up Among Publishers of Electronic Textbooks

Sjølvrensande vitskap.....

2010-02-10T06:11:00.001-08:00

Denne gongen ikkje om bibliotek, men om dei vitskapane vi skal tene

Science, warts and all, is still the best way of finding out, and is absolutely vital in informing government policy.

Les heile artikkelen av John Krebs, zoolog, lærebokforfattar og rektor ved Jesus College, Oxford i Times Online (We might err, but science is self-correcting). Eg fann artikkelen gjennom http://richarddawkins.net/

Tips til bokkjøparar

2010-01-26T00:36:00.000-08:00

Eg ønskar meg veldig VELDIG eit slikt system som MIT har. Her kan brukarane abonnere på ein RSS-feed med nyinnkjøpte bøker innan eige fagfelt. Vil tru noko slikt kjem på plass med nytt bibliotekssystem. I mellomtida abonnerer eg på MIT sine RSSar for å følge med - kva av dette burde óg eg tenke på å kjøpe inn?

Fødde med digitale ski på beina?

2010-01-20T05:54:00.000-08:00

Det er lett å stø seg på at dagens studentar er digitale urinnvånarar, 'digital natives', og å rekne med at deira digitale intuisjon stettar dei fleste daglege student-behov (utanom muligens avanset søking). Då kan det vere verdt det å merke seg seg dette avsnittet, frå ein artikel om bloggbruk i informasjonskompetanseundervisninga:

In giving the students freedom to choose their own Blogger login and web address we opened ourselves up to an avalanche of techical support issues. Nearly one-third of the students forgot their login and had difficulties using the Blogger forgotten password retieval facility and, despite training, some also struggled to create new posts, insert images and view their blog. Most of these students were aged 18-21, part of the 'digital native' generation. Although the Blogger software seemed intuitive to the thirty-something and fourty-something academic librarians, this was not the case for the students. They stumbled over basic technical issues and while they may have been born into a digital world, not all were born digital.

Payne, G. 2008. Engage or enrage: the
blog as an assessment tool. S 77-85
i Godwin and Parker (Red)
Information Literacy
meets Library 2.0.
Facet publishing.

Det å vere oppvaksen i ein kultur eller i eit språk, treng ikkje bety at ein har eit reflektert forhold til system og struktur og hensiktmessig navigasjon. Slike trekk kan det faktisk vere lettare å få auge på når ein kryssar over til eit språk eller ein kultur ein sjølv ikkje er oppvaksen med. Ikkje kan ein heller forvente å beherske alle ferdigheiter som verdsettast i kulturen. Ikkje alle nordmenn er heller fødde med ski på beina.

Sært nok: På utveksling i USA spurte min amerikanske kontorkamerat til meg til stadigheit korleis engelske ord stavast. Då eg påpeikte det sære i det, fekk eg til svar at eg jo stort sett kom med rett svar. Mi forklaring? EG hadde lært meg eit bilde av ordet, han korleis det høyrdest....

2010-01-15T02:23:00.001-08:00

Den klaraste konlusjonen ein kan trekke frå UBs utkast til tiltaksplan, er at kontinuiteten bør vere sikra :-)

Søk etter e-bøker

2010-01-14T05:11:00.000-08:00

På Twitter snubla eg over denne samsøkstenesta etter e-bøker: http://ebooks.addall.com/

Grensesnittet er ikkje av dei lekraste, og som med all samsøking, kan det ta laaang tid å få svar. Men du får eit sitat medan du ventar. Har du høyrt det før, kan du få eit nytt ;-)

Derimot kan du samanlikne prisar og format frå ulike forhandlarar, og for eksempel kjapt sjekke om e-boka finst som gratisutgåve (du kan sortere på pris). Kjekt å vite, sjølv om eg muligens ikkje får bruk for det på jobben?

Her ser du til dømes kvar du kan få tak i Darwin's The Voyage of the Beagle

Søkeboksen i Firefox - litt skreddarsøm

2010-01-14T01:52:00.000-08:00

For kjappe oppslag, er eg heilt avhengig av søkeboksen i Firefox (den til høgre for adressefeltet). Ekstra søkemotorar er det stort sett greitt å legge inn. Derimot fekk eg det for meg at eg skulle legge inn ein add-on for kvar av dei ulike Wikipediaene eg jamnleg søker (nynorsk, bokmål og svensk). At bokmålsversjonen eksisterte, visste eg, for den fulgte med som default då eg installerte heime.

Lenka 'Manage search engines' nedst på nedfellsmenyen til feltet pleier å vere tingen, og deretter eit klikk på 'Get more search engines', men av ein eller annan grunn fekk eg ingen treff på nokon av versjonane eg ville ha inn. Løysinga viste seg å ligge ein HEILT annna stad: Når du står i den Wikipediaen du ønskjer å legge inn, vil denne Wikipediaen dukke opp som eit forslag på nedfellsmenyen, rett over 'manage search engines'. Legg til, så blir livet *bittelitt* lettare :-)

Eit lite, bibliografisk mareritt....

2010-01-05T00:44:00.000-08:00

Eg følgjer med på nokre bloggar innan mine fagområde (biologi/molekylærbiologi), og følgjer særleg godt med når dei seier noko om bibliotek, publisering, sitering og open access. Eit lite mareritt beskrivast her: sidetal som endrast i elektronisk arkiv, slik at det ikkje lenger korresponderer med det opprinnelege sidetalet (trykk etc). Oppslag på tidlegare korrekt referanse tar ein til eit bibliografisk svart hol (men ikkje større enn at vi på biblioteket stort sett ville finne ut av det). Les meir om dette på Dechronization: Evolution, Phylogenetic trees, Comparative methods

Ville tru at dette i større grad hang saman med elektronisk arkivering enn med OA? Nokre artiklar utelatast frå elektroniske arkiv, og eg kan tenke meg at eit eller anna ikkje så lyst hovud kan kome på å forskyve sidetalet tilsvarande, utan at det burde ha noko med OA å gjere...

I krysninga mellom Informasjonskompetanse og Web 2.0

2009-12-23T01:33:00.000-08:00

Vi som jobbar i biblitoek har ein tendens til å bli uroa over dokumentasjon som peikar på at studentar STARTAR med Google-søk når dei skal skrive semesteroppgåver. Dette tolkast kjapt som eit tekn på at vi konkurrerer dårleg.

Men stoppar vi litt, er det kanskje ikkje så truande. Det er ikkje sikkert dei gjer dette fordi dei a) ikkje kjenner til våre tilbod eller b) trur vår tilbod er irrelevante eller at dei kan klare seg utan.

Eg saksar frå Søk og Skriv (Ditt utgangspunkt: Få oversikt ved hjelp av hurtig informasjon):

Hva er lurt å gjøre nå?

Det er lurt å orientere seg innenfor de rammene du har lagt i den foreløpige problemstillingen. Du trenger å få tak i noe stoff som du raskt kan sette deg inn i. Det viktigste nå er at du blir mer bevisst i forhold til emnet ditt og problemstillingen.

Hvilken type informasjon kan jeg bruke?

Det finnes flere forskjellige typer lett tilgjengelig informasjon som du kan bruke for å få oversikt over emnet ditt. Du kan med fordel bruke Internett, hvor det finnes søkemaskiner og indekser. På nettet vil du raskt kunne finne forskjellige typer tekster som i kortfattet form belyser emneområdet ditt.

Studentane gjer med andre ord ikkje anna for å skaffe seg oversikt enn det vi i informasjonskompetanseundervisninga oppmuntrar dei til, nemleg starte med den informasjonen ein har for handa. For studentane er nettet definitivt for handa, og bra er det. For kan dei i grunnen stille blanke i biblioteket og ikkje heilt vite kva dei skal spørre om? Nokon som kan huske å ha høyrt eller gitt denne velmeinte kommentaren?

'Kom tilbake når du du veit litt meir om kva du treng, du!'

Men korleis finn ein altså ut det? Klart vi kan hjelpe dei med det og, og det må vi få fram. Men Google sladrar ikkje (så mykje) og du slepp bekymre deg om du stiller dumme spørsmål. Så kan det vere at studentane dukkar opp hos oss når dei synest dei har forstått nok til å spørre ;-)

Ikkje absolutt alle køyrer etter prinsippet Are Kalvø beskriv her:

Skal skrive særoppgåve om nokre av bøkene dine. Har ikkje fått tak i bøkene. Treng litt tips. Tema, bodskap, innhald, sjanger, språk, verkemiddel, sånne ting. Svar gjerne fort. Skal levere i morgon.”

'The Blogpact factor', blogging som mål på impact.

2009-12-18T00:25:00.001-08:00

ResearchBlogging.org og PLoS inngår, ifølgje ein bloggpost på ResearchBlogging.org, eit samarbeid for å kunne tilby 'article level metrics'. Som dei peikar på, vil det vere stor forskjell i reell impact mellom forskjellige artiklar innan same tidsskrift, og ein einheitleg impact factor for tidsskriftet treng derfor ikkje seie så mykje om den gitte artikkelen ein ser på. Siteringsdata for ein artikkel kan såklart vere til hjelp, men her ligg ein time-lag. Artikkelen må først fangast opp, lesast, og siterast i ein ny artikkel som så skal gjennom fagfellevurdering og redaksjonell behandling. Skal ein vere i forskningsfronten, bør ein ha lese artikkelen lenge før siteringsdata kjem på plass!

ResearchBlogging.org er drive av bloggarar for bloggarar, og er såkalla 'community run'. Loggarar kan forskingsblogge, mellom sine andre bloggpostar. Krediterte bloggar vil ha eitt grønt ikon med teksten 'research blogging' og ein grøn hake, gjerne til høgre eller venstre for bloggpostane ('sidebars', døme her). Forskingsbloggpostar vil ha eit mindre ikon under teksten (Retningslinjer for bruk). Nye artiklar blir presenterte (døme her og her) og ofte sett inn i ein samaheng med tidlegare publikasjonar. Forskingsbloggarane har dessutan tilgang til artikkelen før publiseringsdato, og kan dermed ha si vurdering på plass samtidig med publisering.

For å finne aktuelle bloggpostane, tilbyr ResearchBlogging.org dagleg ein 'editor's pick', dvs. ei oversikt over aktuell forskingsblogging sist veke (døme her). Det nye no er at PLoS i si 'metrics'-fane (Døme: kikk rett under tittelen, fane nr 2 frå venstre) , også oppgir bloggdekning for artikklar via Researchblogging.org. Frå før finst mellom anna 'Total article views', 'user rating' og 'Comments'.

Sjølv har eg tru på forskingsblogging eller for den saks skuld Twitter som ein måte å bli merksam på relevant litteratur på. Berre det at ein artikkel om bibliometri kan bli sett 6000 gongar sidan i går, får meg til å tenke at forskingsblogging via ResearchBlogging.org har temmeleg stor impact. Folk blir raskare merksame på ny forsking. Om lenke til bloggpostane i PLoS gjer eit stort utslag, er eg meir usikker på. Ein er då alt merksam på artikkelen og kan vurdere relevans på bakgrunn av abstract og emneord. Men det kan såklart vere eit ekstra pluss for ein artikkel om mange har funne grunn til å blogge om artikkelen.

Wordle og ordskyer

2009-12-08T03:44:00.000-08:00

Ein ting som fascinerte meg på UB-dagen i haust, var Ole Gunnar sin kule måte å visualisere rapportar på. Visst har eg sett ordskyer før, for eksempel forfattar- eller emneordsskyer i LibraryThing. Men det er rett ut sagt metadataskyer. Fulltekstskyer var ein ny ting for meg.

Litt søking på Wikipedia og Google brakte meg i retning av Wordle. Kjapp uttesting (mi tekst frå ei realtivt blodfersk Darwin-brosjyre) ga ordskyene over. Klikk på bilda for å sjå skyene i stort format. Både spennande og representativt, synest eg. Skulle ville ha syntesen frå avhandlinga mi som T-skjorte :-)

Reint praktisk, så vel ein 'create' og klistrar inn teksten ein vil visualisere. Wordle kjem med eit forslag, med tilfeldig val av font, farge og layout. Ved å klikke på 'randomize'-knappen under, genererast stadig nye versjonar, med varierande settingar. Ganske greitt å klikke nokre gonger for å få eit inntrykk av kva val ein har. Skal ein derimot vise fleire skyer i løpet av ein presentasjon, kan ein sjølv velje instillingar. Eg har sansen for fontutvalet, det er befriande å bevege seg bort frå MS-standardar. Fargeutvalet passa meg og. Men sjølv når instillingar er valde, kan det jo vere ein ikkje blei heilt nøgd med det visuelle intrykket. Ein kan behalde instillingane, men generere nye skyer ved å gå til 'layout' og velje 're-layout with current settings'.

Skyer du genererer og vel å lagre i galleriet der vil automatisk få Creative Commons-lisens. Ønskjer du ikkje det, kan du ta ei utskrift, eller du kan ta ein skjermdump/skrive til pdf for å kunne bruke materialet digitalt. Det er lov, også om du skal bruke produktet kommersielt, men du må kreditere Wordle med å vise til at produktet blei generert på http://www.wordle.net/ (Sjå FAQ for detaljar)

MÅ vi gjere sånt? På ingen måte. Men det er morsomt å prøve, og brukt på rett måte (med måte) kan det både gi ei viss oversikt og eit lite løft til ein presentasjon. Og som kollega Susanne seier: Det viser oss dessutan kva for emneord vi burde løfte ut frå ei tekst ;-)

Bilda genererte av http://www.wordle.net/

Siteringsanalyser for treff i Google Scholar

2009-11-27T04:46:00.000-08:00

Kjenner du til Citation Reports i WoS, hvor det oppgis antall treff, antall siteringer, siteringshyppighet og h-indeks?
Samme analyser kan du få for søkeresultat i Google Scholar. Statistikken ligger ikke ferdig klar i Google Scholar men i lett og fritt tilgjengelig programmvare.

For eksempel i PoP (Publish or Perish) eller Tenurometer.

For å rense resultatlisten for dubletter eller poster som opplagt ikke er "scholarly", kan treffene krysses vekk. En kan også eksportere referansene for eksempel i RIS format for videre analyser.

PoP kan lastes ned på http://www.harzing.com/pop.htm.
Tenurometer er en extension i FireFox nettleser http://tenurometer.indiana.edu/

Hvis du vil overlate rensing av trefflisten til et annet program kan du bruke CleanPoP http://cleanpop.ifris.net/

Mendeley – Web 2.0 for forskere

2009-11-02T05:30:00.000-08:00

I det siste har jeg stadig oftere sett Mendeley som et bokmerkealternativ på forskningsrelaterte nettsteder, og særlig de som operer innen open access, som for eksempel arXiv.
Mendeley er gratis software for forskere som består av to deler; Mendeley Desktop for å håndtere og dele vitenskapelige publikasjoner (fungerer omtrent på samme måte som EndNote, RefWorks ), og Mendeley Web, som er et sosialt nettverk der forskere kan utveksle erfaringer og resultater med andre forskere som jobber innen samme felt.

I to intervjuer med henholdsvis Labtimes (2008) og STweM (2009) snakker grunnleggeren av Mendeley, Viktor Henning, blant annet om hva han mener gjør Mendeley forskjellige fra andre nettsteder, og hvilke potensialer han mener Mendeley har.

Jeg tror dette er en software som vi vil se mer av fremover, og som det absolutt er verdt å merke seg for alle oss som jobber et eller annet sted innen formidling av forskningslitteratur.

Mendeley var vinneren av Plugg Start-Ups Rally 2009.

Wikipedia og kjeldekritikk

2009-10-27T04:54:00.000-07:00

Dagens Nyheter har i dag ein interessant artikkel om Wikipeda og kjeldekritikk. Definitivt verdt å lese, og godt for oss å vite at vi har det kjeldekritiske perspektivet inne i undervisninga. Personleg synest eg noko Lennart Guldbrandsson seier er det viktigaste:

Trots det nyttjas encyklopedin ofta förbehållslöst och Lennart Guldbrandsson, ordförande för Wikimedia Sverige, säger att hans känsla är att folk i allmänhet litar på Wikipedia.

- Trovärdighen är förvånansvärt hög. Vi har ju sett att lärare använder Wikipedia i undervisningen och allt fler forskare intresserar sig Wikipedia.

Ändå, påpekar han, bör läsaren förhålla sig kritisk till informationen:

- Vi förespråkar inte att man köper allt som står i Wikipedia, självklart ska man vara källkritisk. Men det gäller allt: Nationalencyklopedin, tidningar, bloggar, böcker.

Som ein Nature-artikkel peikte på for 'eit par år tilbake', ved ein sjekk av ca 50 artiklar i Wikipedia opp mot Encyclopedia Britannica (har ikkje referansen for handa), så er det kanskje meir overaskande at det fanst omtrent like mange alvorlege feil i EB som i Wikipedia.

Einar Spetz seier noko eg synest er viktig her (og som vi på RB praktiserer i ExPhil.-undervisninga):

Han ser riskerna med materialet på internet, men påpekar att det samtidigt är ett utmärkt tillfälle att praktisera källkritiska metoder.

ChemSpider

2009-10-23T01:15:00.000-07:00

Kjemiske forbindelser inngår i de fleste realfagsstudier. Det finnes veldig mange datakilder med kjemisk informasjon; salgskataloger fra produsenter, strukturdatabaser, miljødata, indekser med medisinske virkninger og databaser over kjemiske og fysiske egenskaper for å nevne noen. Noen få av disse er åpne kilder, men de fleste er betalingsdatabaser, gjerne kompliserte sådanne som det tar tid å sette seg inn i.

ChemSpider kom i 2007, og ble i 2009 innkorporert i Royal Society of Chemistry. ChemSpider er en søkemotor som søker etter kjemisk informasjon fra flere av de nevnte kildene ovenfor. Hensikten er å samle og indeksere kjemiske strukturer og assosiert informasjon til en eneste søkbar base, og gjøre denne tilgjengelig for alle uten kostnader. ChemSpider prøver å svare på spørsmålet om hva det finnes av data om en gitt kjemisk forbindelse, og hvor det finnes. Søkeresultatet inkluderer både åpne kilder og pekere til kommersielle databaser som krever abonnement for tilgang.

ChemSpider

Guglifisering eller Wolfram|Alphaisering?

2009-10-14T04:06:00.000-07:00

Vi er blitt tuta øyrene fulle med fantastisk guglifisering, og at dette må vere framtida for biblioteksystem, metasøksløysingar og i det heile tatt bibliotek. Einlinjessøk er svaret på det meste. Vi føreset null i førehandskunnskap, ein berande bjelke er tanken om at einkvar søkeskjerm skal vere sjølvforklarande. Kan vi oppnå det? Kan ein fotballdesingnar designe ein ball som alltid fann vegen forbi målmann? Er ikkje dette ei umulig oppgåve

Eg nærar ein snikande mistanke: Eg trur rett og slett vi brude tenke på oss i biblioteka som eit utvida Wolfram|Apha. Javisst krever det litt av deg å sette seg inn i korleis det fungerer, men til gjengjeld finn du akkurat det du skal ha, druknar ikkje i støy, og så er vi så uendeleg sørvismainda, og vil veldig gjerne hjelpe deg å finne akkurat det du treng.

Wolfram|Alpha homework day arrangerast for første gang 21. oktober. Vi har vore i gang lenge :-)

Og så lanserast Kindle i Noreg!

2009-10-07T01:24:00.000-07:00

Amazon si leseplate-løysing for e-bøker lanserast internasjonalt (inkludert i Noreg) allereie 19. oktober. Rett rundt hjørnet, med andre ord! I første omgang kjem kanskje dette ikkje til å få dei store konsekvensane for oss som fagbibliotek, men det er kanskje på tide å revurdere vår e-bok-politikk?

Les alt om lansering av Kindle på EirikNewth sin blogg, Eirik's forfatterblogg!

Kronjuweler og kroneindikatorer

2009-10-01T01:52:00.000-07:00

Jeg har vært på kurs i Leiden og sitter igjen med mange inntrykk.
Graduate Course 'Measuring Science-for professionals'
Centeret for Science and Technology Studies (CWTS) som arrangerte kurset har høy internasjonal anerkjennelse på feltet, og har utviklet en rekke indikatorer for å evaluere institusjoner internasjonalt. Den mest profilerte indikatoren er altså kroneindikatoren. En baserer seg på ISI WoS data og ser på antall siteringer i forhold til publikasjoner. Siden dette kan slå veldig feil ut fra fagfelt til fagfelt, og er avhengig av fagfeltets publiserings- og siteringspraksis, har CWTS korrigert dette slik at kroneindikatoren skal være en nøytral indikator. Med det har man et verktøy for å sammenlikne universitet i verdenssammenheng. Dette blir oppfattet som en objektiv evalueringsmetode sammenliknet med ekspertevalueringer som lettere kan kritiseres for å være subjektiv.

Jeg ble likevel ikke helt overbevist over resultatene som viste en europeisk rangering av universitet. I mine øyne hadde institusjoner som var engelsk språklige eller internasjonalt orienterte et solid forsprang. Store forskningsintensive land som for eksempel Frankrike eller Tyskland hang tydelig etter.

Signalene en slik rangering gir, særlig når det også knyttes til tildeling av midler, er:

publiser hyppig i tidsskrift som er indeksert i ISI WoS
siter smart (se innlegg om manglende siteringer i denne bloggen)
vær taktisk
forsk på noe som er sikkert
ikke forsk på noe som tar tid og hvor utfall er usikker

Forresten, feltverdiene er til salgs , og de er sikkert ikke billige. Fikk inntrykk av at det var kronjuvelene til CWTS.

UBB testar bX

2009-09-29T23:34:00.000-07:00

Sette du morgonkaffien i halsen sist du trykte på ein UBB-knapp? Skjedde det nye og uforklarlege ting?

Vel, nettenester endrar seg stadig, så det er gjerne ikkje det store sjokket. Eller kanskje hadde du fått med deg meldinga om bX-testing på intranettet.

Fram til oktober testar vi ut bX, ei ny 'anbefalings'-teneste frå Ex Libris, kopla til SFX (UBB-knappen), som vi alt har. I tillegg til lenke til fulltekst, vil brukaren ofte få opp forslag på andre relevante artiklar (default tre, kan utvidast til ti). Tenesta kan minne om funksjonane i Pubmed og ISI som lar deg finne 'related articles'. Hos Pubmed skjer koplinga til relaterte artiklar gjennom emneord, hos ISI gjennom delte referansar. Slik sett minner bX meir om Amazon, som lar deg vite at 'Customers Who Bought This Item Also Bought', og gir nokre døme. For bX er tenesta basert på kopling mellom dei ulike artiklane ein brukar vel å klikke på gjennom ein sesjon. Vi veit såklart ikkje om vedkomande faktisk lasta ned artikkelen, om artikkelen blei lest, verdsett eller kanskje til og med sitert. Derimot veit vi altså at brukaren har vist interesse for den. Det kan vere nyttig nok, det. Eg har testa tenesta for mine spesialområde, og synest det kjem opp interessante forslag. Vi kjem i tillegg til å spørre brukarane om dei fann tenesta nyttig.

Nokre punkt å vere merksam på:

1) Sidan tenesta koplar klikk på elektronisk tilgjengelege artiklar, vil artiklar som ikkje finst elektronisk eller som ingen har klikka på (gjennom SFX den siste tida) mangle data, og dei vil følgjeleg mangle forslag

2) Du kan gå til artikkelen gjennom å klikke på artikkeltittel. Det tar deg normalt direkte til artikkelen hos utgjevar

3) Du kan opne ny UBB-meny for ein interessant artikkel (eventuelt med nye artikkelforslag) gjennom å klikke på den raude krusedullen til høgde (SFX-symbolet).

4) Du kan laste ned ein eller alle artiklane til EndNote ved å hake av referansane

Smakebit på bX

Lurer du på ka bX står for? Det gjer vi i portalgruppa også. Vi sov nok i timen, men svaret er heller ikkje så lett tilgjengeleg. Eg antar at van der Sompel har latt seg inspirere av minst ein av Wikipediainnførslane på temaet bX

Manglande siteringar - glipp, slappheit eller aktiv utelatelse?

2009-09-15T08:14:00.000-07:00

I ein svært interessant bloggpost skriv Darren Naish djupfølt om eit problem innan vitskapen, nemleg manglande henvisning til relevante artiklar: The pain of not getting cited: oversight, laziness, or malice?

Årsakene kan vere mange. Uansett korleis ein søker, kan viktige referansar sleppe mellom fingrane på ein stakkar, og forfattaren kan vere genuint frustrert over å ha missa viktig innsikt i feltet. I andre samanhengar er det snakk om latskap. Eg HAR ein gong høyrt ein postdoc i fullt alvor snakke om korleis han så langt mulig unngjekk å lese seg opp på eit tema, og berre las det absolutt viktigaste. Enno meir alvorleg er det om ein forfattar aktivt vel å la vere å sitere ein kollega og konkurrent, anten for å kunne inkassere æra over å vere først på feltet, eller for å unngå å blåse opp siteringsstatistikken til nokon ein potensielt skal konkurrere med, om tilsetjing eller om forskingsmidlar.

Fleire moment leggast til i diskusjonen under innlegget, som at referee-behandlinga ofte sviktar når det gjeld å påpeike manglande referansar. Sjølv kan eg for eiga rekning legge til at bias i søk resulterer i trefflister som ikkje er representative for eksisterande kunnskap. For eksempel kan val av tilsynelatande like søketermar vere avgjerande for kva 'skule' av forskarar du treff på. Berre prøv med så like biologiske søketermar som 'habitat use', 'habitat selection' og 'habitat choice'. I dei to siste tilfella impliserast kjennskap til motivasjon og preferanse hos studieorganismen. Mange forskarar vegrar seg derfor mot å bruke slike termar, og du vil følgjeleg ikkje få treff på deira arbeid med slike søketermar.

På same måten vil val av database eller søk på forfattar vere med på å dreie trefflista og lesinga mot spesielle synspunkt framfor andre. Uansett årsak er det tydeleg at denne bloggposten traff ein nerve, og at siteringar kan bety eit vere eller ikkje vere for ein ung forskarspire.

For oss som jobbar i bibliotek, burde denne bloggposten vere av stor interesse. Den illustrerer kor viktig det er å drive med informasjonskompetanseundervisning, samt undervisning i sitering og etikk. Med grunnleggande søkeferdigheiter på plass burde litteratursøkingsprossessen koste mindre, og gjere det mindre freistande å droppe søking/lesing/sitering. Talet på glippar burde dessutan gå ned. Ein kunne kanskje også håpe på ei mindre innsnevring av vitskapen enn den Evans peikar på i sin Scienceartikkel frå i fjor: Electronic Publication and the Narrowing of Science and Scholarship

Wolfram|Alpha kåra til 13. beste nettstad i 2009

2009-08-25T03:26:00.000-07:00

Time magasin har kåra Wolfram|Alpha til 13. beste nettstad 2009, over Facebook og nesten-konkurrenten Wikipedia, men under Twitter, Skype, YouTube og nesten-konkurrenten Google. Les heile lista eller Wolfram|Alpha sin eigen, gledestrålande presentasjon av nyheita.

Alle desse bloggane, kva gjer ein med dei?

2009-08-24T00:24:00.000-07:00

Når det finst så mykje spennande folk skriv der ute, og ein har så begrensa tid, korleis finn ein fram til gullkorna utan å kaste bort altfor mykje tid på det?

1) Tenk at det er som med aviser, du er ikkje forplikta til å lese noko som helst. Les berre det som vekkjer interesse og synest relevant. Prøver du å nå over for masse, gir du snart opp.

2) Finn eit godt system for å skaffe deg kjapp oversikt over overskrifter.

For å skaffe oversikt over få nyheitsstraumar med mange postar (t.d. artiklar) ved kvar oppdatering (t.d. tidsskrift) synest eg det fungerer alldeles utmerka å legge nyheitsstraumen i Firefox sin 'Live Bookmarks'. Klikk på det oransje ikonet til høgre i adressefeltet. Du vil få spørsmål om 'Subscribe to this feed using', og så ein nedfellsmeny. Vel 'Live Bookmarks' på denne. Litt avhengig av preferansar kan du gjere som meg: Når neste boks spør kvar du vil legge mappa, legg du den på verktøyslinja ('Bookmarks Toolbar'). Dermed er den alltid lett tilgjengeleg. Klikk på mappa, og du får dei 15, 20 eller 50 siste overskriftene, litt avhengig av praksisen til dei som lagar nyheitsstraumen.

For å skaffe deg oversikt over mange nyheitsstraumar med sjeldan oppdatering, fungerer strategien over ikkje like bra. Du vil fort sleppe opp for plass på verktøylinja, og det blir mykje klikking og blaing for sjeldnare gullkorn. Her fungerer det betre å samle mange straumar på ei felles blogglesar- / nyheitslesarteneste (Bloglines, Google Reader, Pageflakes. etc). For å kunne bruke desse tenestene, må du opprette ein konto. Sidan kan du legge til nyheitsstraumar anten i grensesnittet til desse tenestene sjølv, eller i Firefox. Igjen klikkar du på det oransje ikonet til høgre i adressefeltet, eller på den aktuelle sida ein stad (kikk etter 'RSS-feeds'). I staden for å abonnere på tenesta gjennom å bruke 'Live Bookmarks' vel du for eksempel Google Reader.

Mitt problem med Google Reader og Bloglines er at dei ser ein smule rotete ut, med skiftande fontar og null samlande lay-out. Fokus er på funksjonaliteten, eller i alle fall noko av funksjonaliteten. Eg synest det kan vere vanskeleg å navigere og til ei kvar tid følge med på kvar eg står. Slik sett fungerer Pageflakes betre, med ein samlande, ryddig lay out. Men framleis synest eg bloggpostane misser noko gjennom Pageflakes: den opprinnelege layouten.

Eg har derfor gått enno eit steg vidare: For å ha rask tilgang til overskriftene (og sleppe å hefte meg opp i noke meir), har eg rett og slett lagt heile Google Reader i 'Bookmarks toolbar'. Dermed kan eg raskt skumme overskrifter, og berre plukke ut snacksen... For å gjere det same: Pass på at du står på toppnivå i Google Reader (default når du opnar sida), ellers får du berre med den bloggen som du har øvst. Legg den i 'Live bookmarks', som over.

Bonustips: For å ha så kjapp tilgang til bokmerka som mulig, dyttar eg stort sett alle eg treng inn på 'Bookmarks toolbar'. For å unngå plassproblem, droppar eg tekst for alle nyheitsstraumar som har eit unikt, gjennkjennbart ikon i adressefeltet (td. BIBSYS, Woldfram|Alpha, OCLC etc. Det gjer eg ved å høgreklikke på bokmerket, gå til properties, og fjerne alt som står i 'Name'-feltet.For dei som ikkje er eintydige, kuttar eg teksten ned til eit minimum.

Nye tilbod frå JSTOR

2009-08-17T02:03:00.001-07:00

Dei av oss som er registrerte hos JSTOR (for eksempel for å kunne eksportere til EndNote) mottok nyleg ein mail om utviding av tilboda. JSTOR har så langt konsentrert seg om å vere arkiv og tilby såkalla back-issues, særleg for publikasjonar frå ulike associations. Her har vi hatt tilgang til utgjevingar eldre enn ein 'bevegeleg vegg'. Kvar denne veggen til ei kvar tid står, vil avhenge av kva publikasjon det dreier seg om: for nokre er det to år, andre tre, andre igjen fem.

No har JSTOR ambisjon om å utvide tenesta og saumlaust tilby det tradisjonelle arkivet saman med løpande årgangar. Brukaren slepp då (potensielt) å forhalde seg til om ein gitt artikkel er eitt eller seks år gamal, og kan finne begge frå same leverandør. I første omgang dreier det seg om tidsskrift, og JSTOR har inngått ei avtale med University of California Press om tilgang til alle deira tidsskrift. I tillegg til å utvide med løpande årgangar, kjem JSTOR dessutan til å utvide med U. Cal. Press-titlar som ikkje allereie låg i pakken.

JSTOR vurderer dessutan om anna materiale (les: bøker) eignar seg. Spennande!

For oss stiller dette minst to spørsmål: Kor mange andre utgjevarar vil inngå avtale med JSTOR og når? Prisinga kjem til å vere kontrollert av dei utgjevarane som inngår avtalar, kan JSTOR konkurrere med andre leverandørar på løpande abonnement? Frå før har vi vel tilgang til samtlege JSTOR-pakkar, så ytterlegare tilbod frå JSTOR burde absolutt vere på agendaen.

ISI - procceedings

2009-08-10T00:48:00.000-07:00

Looking forISI Proceedings?
It is now searchable from within Web of Science
as the Conference Proceedings Citation Index. More information.

Note: Times Cited counts now include
proceedings citations. More information."

Har dere sett nyheten på ISIs søkeside?

Lurer på om UB skal abonnere på tillegget. I alle fall akkumuleres siteringer fra denne delsamlingen til "Times cited". Dette forandrer forandrer siteringsstatistikken, noe å være obs på for dem som holder på med analyser av disse data. Meg selv kanskje?

Google Insights for Search

2009-08-09T23:54:00.000-07:00

Google Insights for Search er en tjeneste som analyserer søkene dine. Den sammenlikner antall treff for søketermer (synonymer) over tid. På tidslinjen som vist på bildet oppe har jeg sammenliknet følgende termer:

climate change
ipcc
global warming

På verdenskartet ser man hvor søkene kommer fra. Dessuten listes opp relaterte søkebegrep som er hyppig brukt.

Lurer på om dette er noe vi kan ha nytte av for våre egne søk. I alle fall greit å vite om tjenesten.

2009-08-07T05:41:00.000-07:00

Vi som jobbar på Bibliotek for realfag, RB (utt: Err-Be), er ikkje så sjeldan innom kontora til kvarandre med nyheiter. 'Har du sett at....' og 'har du høyrt at....' svirrar. Ofte dreier det seg om ei ny teneste (Wolfram|Alpha eller Google Insights for search, for eksempel) eller ny fuksjonalitet i ei gamal teneste (Ask2). Eller noko nytt om informasjonskompetanse, eller om Impact factor, eller kanskje Open Access, eller andre rammebetingelsar? Korleis ER det i grunnen med innlevering av trykte eks. av masteroppgåver? Og kva er i grunnen den beste måten å halde seg oppdatert på bloggar og andre RSS-feeds?

Like ofte kjem vi tilbake til kvarande og spør korleis det 'no eigentleg VAR med den saka, kan du hugse, og har du fortsatt mailen eller lenkene'?

Denne bloggen er først og fremst tenkt som ein arbeidsreiskap for oss som arbeidar på RB. Den fungerer både som ein måte å presentere nye saker på og som eit kjapt arkiv. Er bloggen i tillegg til nytte for andre på UBB, UiB eller nokon annan stad, er det berre ein bonus. Vi vil kommentere på kvarandre sine innlegg, og dessutan gjerne ta imot kommentarar og innspel frå andre.

Og dermed *klipp* erklærar eg bloggen opna!