Tuesday, April 6, 2010

Akademiske nettverk

For unge forskere som vil ut og fram er det viktig å bygge opp sosiale nettverk. Med Web 2.0 er det kommet en rekke interaktive verktøy (à propos blogging) som inviterer til et fagligsosialt fellesskap og bygger ned eksisterende terskeller. I hvorvidt ny fagkunnskap publiseres her først kan diskuteres, men å delta sosialt er ofte avgjørende for å etablere seg faglig.
I Researchtrends 16, et nyhetsblad fra Elsevier, listes nedenforstående forskernettverk - verdt å ta en titt på og ikke minst delta aktiv:


  • Academia.edu: nicknamed the “FaceBook
    for scientists” and claiming to help academics
    answer the question: who’s researching what?
  • BioMedExperts.com: an online community for
    biomedical researchers which claims to analyze
    the profiles of more than 1.8 million scientists.
  • Epernicus: founded in 2008, Epernicus claims to
    be “The shortest path to people and expertise in
    your scientific network”.
  • Laboratree: developed by Indiana University,
    Laboratree is both a social-networking site for
    scientists and a research-management tool.
  • ResearchGate: launched nearly two years ago, it
    now claims to have more than 250,000 members.
  • ResearchPages: a project-focused site for
    researchers, which has been live for a few years.
  • Scilink: dubbed the “LinkedIn for scientists”,
    Scilink is said to have mined over 104 million
    relationships from the literature, and to have
    more than 40,000 users.

Vet du om flere nettverk?

Forskingblogging om forskingsjuks

På bloggen Adventures in Ethics and Science bloggar Janet D. Stemwedel om vitskapleg mishald i posten What causes scientific misconduct? Fabrikering og forfalsking av data utgjorde hovuddelen av mishaldet. Men og plagiering (fokus for oss som underviser i bibliotek) utgjer ein solid bit. Kulturelle skilnader nemnast som årsak i bloggposten, men ikkje i artikkelen. I artikkelen nemnast derimot språkforskjellar. Manglande kunnskap om reglar (kva som er eller ikkje er juks) ser IKKJE ut til å vere ein faktor, så langt eg kan lese meg til. Det er interessant, vårt hovudvåpen i kampen mot plagiering er nettopp kunnskap om korrekt sitering.

Den endelege testen på effekten av kunnskap vil vere ei samanlikning av institusjonar med og utan fokus på etikk i den obligatoriske undervisninga (jf instillinga "Utdanning i akademisk redelighet - tiltak for etikk i utdanningene ved Universitetet i Bergen").

Oversikt over forskingsblogging

Våre brukarar overrislast i dag jamnleg av meir og mindre relevant litteratur. Men korleis løfte fram det mest interessante, aktuelle, nyskapande? Kanskje tidvis også eldre nøkkelreferansar? Gløymte perler?

Ei kjelde er forskingsblogging, som eg har vore innom før. Men det tar tid og krefter å skaffe seg oversikt over dei kvalitetsmessig gode bloggane, og dei som treff midt i eige fagfelt. Ein av bloggarane på Sciencebase har rett og slett laga ein periodisk tabell over naturvitskaplege bloggarar, med fargekoda fagfelt.