Wikipedia og kjeldekritikk

Dagens Nyheter har i dag ein interessant artikkel om Wikipeda og kjeldekritikk. Definitivt verdt å lese, og godt for oss å vite at vi har det kjeldekritiske perspektivet inne i undervisninga. Personleg synest eg noko Lennart Guldbrandsson seier er det viktigaste:

Trots det nyttjas encyklopedin ofta förbehållslöst och Lennart Guldbrandsson, ordförande för Wikimedia Sverige, säger att hans känsla är att folk i allmänhet litar på Wikipedia.

- Trovärdighen är förvånansvärt hög. Vi har ju sett att lärare använder Wikipedia i undervisningen och allt fler forskare intresserar sig Wikipedia.

Ändå, påpekar han, bör läsaren förhålla sig kritisk till informationen:

- Vi förespråkar inte att man köper allt som står i Wikipedia, självklart ska man vara källkritisk. Men det gäller allt: Nationalencyklopedin, tidningar, bloggar, böcker.

Som ein Nature-artikkel peikte på for 'eit par år tilbake', ved ein sjekk av ca 50 artiklar i Wikipedia opp mot Encyclopedia Britannica (har ikkje referansen for handa), så er det kanskje meir overaskande at det fanst omtrent like mange alvorlege feil i EB som i Wikipedia.

Einar Spetz seier noko eg synest er viktig her (og som vi på RB praktiserer i ExPhil.-undervisninga):

Han ser riskerna med materialet på internet, men påpekar att det samtidigt är ett utmärkt tillfälle att praktisera källkritiska metoder.

ChemSpider

Kjemiske forbindelser inngår i de fleste realfagsstudier. Det finnes veldig mange datakilder med kjemisk informasjon; salgskataloger fra produsenter, strukturdatabaser, miljødata, indekser med medisinske virkninger og databaser over kjemiske og fysiske egenskaper for å nevne noen. Noen få av disse er åpne kilder, men de fleste er betalingsdatabaser, gjerne kompliserte sådanne som det tar tid å sette seg inn i.

ChemSpider kom i 2007, og ble i 2009 innkorporert i Royal Society of Chemistry. ChemSpider er en søkemotor som søker etter kjemisk informasjon fra flere av de nevnte kildene ovenfor. Hensikten er å samle og indeksere kjemiske strukturer og assosiert informasjon til en eneste søkbar base, og gjøre denne tilgjengelig for alle uten kostnader. ChemSpider prøver å svare på spørsmålet om hva det finnes av data om en gitt kjemisk forbindelse, og hvor det finnes. Søkeresultatet inkluderer både åpne kilder og pekere til kommersielle databaser som krever abonnement for tilgang.

ChemSpider

Guglifisering eller Wolfram|Alphaisering?

Vi er blitt tuta øyrene fulle med fantastisk guglifisering, og at dette må vere framtida for biblioteksystem, metasøksløysingar og i det heile tatt bibliotek. Einlinjessøk er svaret på det meste. Vi føreset null i førehandskunnskap, ein berande bjelke er tanken om at einkvar søkeskjerm skal vere sjølvforklarande. Kan vi oppnå det? Kan ein fotballdesingnar designe ein ball som alltid fann vegen forbi målmann? Er ikkje dette ei umulig oppgåve

Eg nærar ein snikande mistanke: Eg trur rett og slett vi brude tenke på oss i biblioteka som eit utvida Wolfram|Apha. Javisst krever det litt av deg å sette seg inn i korleis det fungerer, men til gjengjeld finn du akkurat det du skal ha, druknar ikkje i støy, og så er vi så uendeleg sørvismainda, og vil veldig gjerne hjelpe deg å finne akkurat det du treng.

Wolfram|Alpha homework day arrangerast for første gang 21. oktober. Vi har vore i gang lenge :-)

Og så lanserast Kindle i Noreg!

Amazon si leseplate-løysing for e-bøker lanserast internasjonalt (inkludert i Noreg) allereie 19. oktober. Rett rundt hjørnet, med andre ord! I første omgang kjem kanskje dette ikkje til å få dei store konsekvensane for oss som fagbibliotek, men det er kanskje på tide å revurdere vår e-bok-politikk?

Les alt om lansering av Kindle på EirikNewth sin blogg, Eirik's forfatterblogg!

Kronjuweler og kroneindikatorer

Jeg har vært på kurs i Leiden og sitter igjen med mange inntrykk.
Graduate Course 'Measuring Science-for professionals'
Centeret for Science and Technology Studies (CWTS) som arrangerte kurset har høy internasjonal anerkjennelse på feltet, og har utviklet en rekke indikatorer for å evaluere institusjoner internasjonalt. Den mest profilerte indikatoren er altså kroneindikatoren. En baserer seg på ISI WoS data og ser på antall siteringer i forhold til publikasjoner. Siden dette kan slå veldig feil ut fra fagfelt til fagfelt, og er avhengig av fagfeltets publiserings- og siteringspraksis, har CWTS korrigert dette slik at kroneindikatoren skal være en nøytral indikator. Med det har man et verktøy for å sammenlikne universitet i verdenssammenheng. Dette blir oppfattet som en objektiv evalueringsmetode sammenliknet med ekspertevalueringer som lettere kan kritiseres for å være subjektiv.

Jeg ble likevel ikke helt overbevist over resultatene som viste en europeisk rangering av universitet. I mine øyne hadde institusjoner som var engelsk språklige eller internasjonalt orienterte et solid forsprang. Store forskningsintensive land som for eksempel Frankrike eller Tyskland hang tydelig etter.

Signalene en slik rangering gir, særlig når det også knyttes til tildeling av midler, er:

• publiser hyppig i tidsskrift som er indeksert i ISI WoS
  
• siter smart (se innlegg om manglende siteringer i denne bloggen)
  
• vær taktisk
  
• forsk på noe som er sikkert
• ikke forsk på noe som tar tid og hvor utfall er usikker

Forresten, feltverdiene er til salgs , og de er sikkert ikke billige. Fikk inntrykk av at det var kronjuvelene til CWTS.